"DRA TE VAREN" om st. Hans,

Tekst av Finn Mamre

For 60-70 år siden hadde Hidra mange "vardekretser", og i Kirkehavn var det Lammeholmen og Brattholmen for "Fidja" , Prestemarka for "Habnen" og Fyret for "Reinferdal". 

Å feire Santehans, eller Jonsok, var en viktig begivenhet for barn og ungdom, og midtsommer 23.juni ble feiret av foreldre med sine barn og naboer etter gamle tradisjoner og regler. Hver liten krets hadde sin varde og noen hadde en for mindre barn og en for større barn og ungdommer. Vardene ble reist på samme sted hvert år og konkurransen mellom nabokretser var meget stor. Å ha størst varde og tenne på sist var viktig og om dette ble snakket lenge etterpå. Det var god avstand mellom vardene og et knep for å få motparten til å tenne på sin først var å tenne en "narrevare" eller to først. Nå brenner "storevaren" i Prestemarka ropte de som var på Brattholmen og tente på sin, men de kunne gjerne selv ha blitt narret? For å tenne varden ble parafin og oljerester hivd på. Fedrene løftet sine håpefulle opp for det var viktig å tenne litt i høyden så bålet skulle vare lenge. Ikke noe lureri der, og når flammene lyste så vakkert opp og alt føltes mørkt rundt, hørtes et beundrende "ååå!". 

Barn og ungdom var pådriverne til å samle brensel, eller "tigge te varen" som de sa, og de begynte allerede i januar. Innsamlingen med "å dra te varen" var godt organisert og gutter og jenter hadde ulike roller. Kirkehavn hadde den gang tre handelshus som hver ga litt til hver krets, og brenslet til vardene var verdifullt og ble satt veldig stor pris på. Det var først og fremst tretønner. Tjæretønner var best, så sildetønner, sinkhvittønner og til sist dunker og stamper som også ble regnet med når vardens størrelse skulle måles i antall tønner. "Kå mange tønne he dokke nå?" ble spurt underveis, og 12 tønner ble regnet som ganske mange. Annen brensel var kasser, bord, planker, garnblåser og oljetøy, og ikke minst einer og lyng. "Å riva lyng?" kunne bli til mange båtlaster fra holmene, og lyngen ble stappet ned i tønnene like før varden skulle bygges. Tønnene ble rullet og materialene ble ført med båt til Lammeholmen og Brattholmen, eller dradd opp de bratte bakkene til Prestemarka. Det ble mange utfordringer og mye slit for unge rygger før vardene ble reist og strategien for "narrevaren" ble lagt og ikke måtte røpes. 

"Storevaren" ble bygd med et spir i midten. Først kom en ring med tønner nederst og med brennbart mellom, så en litt mindre ring med tønner oppå og brennbart mellom og så videre enda flere ringer med tønner oppå og brennbart til høyden var nådd. Til slutt ble det dyttet og dandert til varden sto ferdig som et prektig og innbydende byggverk. 

"Narrevaren" var ikke så viktig og her ble brukt kasser og skrot som brant godt for at den raskt skulle flamme opp og brenne fort ned. Den var jo en forløper.

På Lammeholmen begynte de først, for her var det de mindre barna med foreldre som møtte med varme klær og nistekurver, og som tente på varden sin i god tid før midnatt.

På Brattholmen samlet de seg også og her med utfordringene om å ha størst vare og tenne på sist. Først ble det leking og spising og mange kommentarer til varden, for det lå spenning i luften mens natten snek seg på i den lyse årstid. Trekkspill eller gitar lød også og sanger og gode historier kom mens timen til "narrevaren" skulle tennes nærmet seg. 

I Prestemarka og på andre steder var de også i gang med å gjøre seg klare.

Et kraftig lys fra Prestemarka, og "de e sikkert narrevaren" mente de på Brattholmen som da også tente på sin. Men tvilen meldte seg for var dette "narrevaren" som nå brant? Men så et enda kraftigere lys fra Prestemarka og "nå brenner de storevaren" ropte de i kor på Brattholmen.

"Storevaren" på Brattholmen ble tent til røken kom og flammene sto denne midnatt. "Me tente sist" ropte de begeistret, ilden fikk næring og varmen kjentes godt. "Der brenne tønna mi" og hvor nærme turte man gå? 

De andre bålene brente også kraftig og lenge, og det ulmet og røk i dager etterpå. Folkene samlet seg og snart dro alle hjem igjen, vel tilfredse denne gang. Det er lenge til neste st. Hans!