På Hidra har det bodd folk i tusenvis av år. Det eldste daterte funnet som er blitt gjort er fra ca 7600 f.kr, og det er det eldste funn av mennesker på hele Sørlandet. Det er ganske naturlig at bosetningen på Hidra er gammel. Hidra ligger midt i leia for de som drog sjøveien, og var en naturlig havn for de som skulle over den harde Jæren, eller rundt Lista. 

I 1858 ble det på Reistad funnet en runestein fra Oldtiden, med teksten "Iuthing - jeg Vakr foretok ristningen". Vi har også et funn fra Vikingtiden som vitner om at Hidra fortsatt hadde kontakt med omverdenen. Hva slags kontakt sier funnet lite om. På gården Hæstad ble det i 1845 funnet to praktfulle smykker av gull fra yngre jernalder. Armringen som ble funnet ble kjøpt av Kong Oscar I, og halsringen av Universitets Oldsakssamling. 

Mot slutten av 1800-tallet begynte utvandringen til Amerika. Noen drog for godt, andre dro fram og tilbake flere ganger. Grunnene var nok mange, men trange og tunge levekår, også på Hidra, gjorde nok sitt til at det forgjettede land fristet mange. Folketallet sank dramatisk i disse årene. 

Sjøen har alltid vært den viktigste næringsveien på Hidra. Det har alltid vært fiskere på Hidra, og er det den dag i dag. Under seilskutetida var det mang en Hidravas som var med seilskutene over alle hav, og gjerne flere år om gangen. I Rasvåg og i Kirkehamn var der "verv" for reparasjon og tilsyn av skutene. 

Hidra var egen kommune fra 1893-1965, før alle de små kommunene ble samlet i Flekkefjord kommune. Hidra kommune fikk gjennomført mange store prosjekter. Fritun skole, Eiekanalen og Hidra Aldershjem for å nevne noen.