Nyere historie.

Da sjøveien var hovedtransportåre og Hidra lå "midt i leia", var næringsgrunnlaget handel, sjøfart, fiske og småbruk. Det var redningsskøyte, frakteskuter, et stort antall fiskeskøyter, not- og andre småbåter, los- og tollstasjon, bank, 3-4 fiskemottak, 2-3 rekefabrikker, 4-5 landhandlere, handelslag, bakeri, kafe, fiskehandler, elektriker, snekkere, skomaker, 2 folkeskoler, husmorskole, snekkerskole, framhaldsskole, gamlehjem, kirke, 3 bedehus. Dampbåten "Alf" gikk i fast rute mellom Kirkehavn og Flekkefjord med anløp Eie, Våge, Rasvåg, Abelsnes, Andabløy og Sigersvoll. 

Hidra var egen kommune bestående av øya og fastlandet nord for Hidresundet mellom Abelsnes og Ånasira. Folketellingen 1950 viser at det var 1472 innbyggere i kommunen, 924 på øya og 548 på fastlandet. I 1965 ble Hidra, sammen med flere andre småkommuner i omegnen, innlemmet i storkommunen Flekkefjord. 

I 1972 ble det ferjeforbindelse mellom Launes og Kvellandsstrand. "I alle år" (i alle fall etter krigen) har øyboerne ønsket og arbeidet for fastlandsforbindelse. Først med "brogeneral" Erling Gabrielsen som primus motor, deretter med "tunnelgeneral" Nils Olav Vågen som pådriver. Etter en lang kamp ser øyfolket nå "lyset i tunnelen" og regner med å være knyttet til fastlandet i 2009. 
Forandringen i øysamfunnet kom gradvis. Bilen ble vanlig transportmiddel. Fisket endret seg, det ble satset på oppdrettsanlegg for laks og lakseslakteri. Det ble også enklere å komme til skole og arbeidsplasser i byen. Småbrukene ble nedlagt, husdyrholdet minket, bare sauen holdt stand. Folketallet fortsatte å synke (ca.600 i dag), det ble mange tomme hus og svarte vinduer om vinteren. Om sommeren kom utflyttede hidravaser og etterkommere tilbake for å nyte ferien noen korte uker. Men så, heldigvis, får en jo si, kom oljen og rogalendingene og dermed en innvandring av turister. Mange av disse er blitt halveis hidravaser. De besøker sine hytter og hus året gjennom, skaper liv og lys i vinduene, handler i de to matvarebutikkene som er igjen, og pusser opp det som er forfallent.

Men Hidra trenger nye fastboende, svært gjerne familier med barn som kan holde skole og barnehage oppe. Optimistene ser lyst på fremtide, og med aktive og oppfinnsomme grundere, ja, da må jo ting bare gå i pluss.