Hågåsen guide

Påbegynt 4.3.14, Oppdatert 6.3.16
Siste oppdateringer: Tyskernes inntog på Hidra

Oversikt over postene

Detaljert beskrivelse over postene på Hågåsen

Post 47 – 2 mobilkanoner

På syd-øst-kanten av Hågåsen, med utsikt mot Kjørsfjellet mot nord, og mot Kjellnes i syd, var det plassert 2 stk 7.5 cm mobile kanoner til nærforsvar.

Bildet viser den sydligste kanonstillingen med Kjørsfjellet på fastlandet i bakgrunnen.

Kanonene blir omtalt i et brev fra Forsvarsmuseet i 1983 til Fedrenes minne slik:

«2 stk 7.5 cm franske feltkanoner av fabrikat Puteaux, modell-år 1899.

Disse kanoner var tatt fra norske kyst- eller landfestninger, hvortil de ble innkjøpt i 1916 som «antiballongkanon» dvs luftvern.  Kanonene ble av nordmennene montert på en kopi av den franske plattform, denne tillot kanonen nyttet mot luftmål.  Tyskerne har antagelig nyttet disse kanoner som nærforsvarsskyts.»

I terrenget på Hågåsen kan vi se en grasbevokst flate hvor kanonene stod, med små rom i skjæringen til ammunisjonslager.  Kanonene ble brukt til øvelsesskyting, og det fortelles historier om at det ble skutt mot fjellet i Lindåsen.  Beboere i området rundt Råga fikk seg en skikkelig støkk da det skjedde.

Kanonstilling mot syd

Bildet viser kanonstillingen i post 47, mot syd.  Lignende kanontype som stod her er omtalt på Wikipedia.

Ammuniasjonslager

På nordsiden av haugen der kanonstillingene var plassert er det to ammonisjonslager, støpt inn i fjellet.

Mobilkanon

Bildet viser kanonstillingen i post 47, mot syd.  Lignende kanontype som stod her er omtalt på Wikipedia.

Post 48 – Kanonstilling

Denne kanonstillingen er plassert i nærheten av ildledersentralen i post 50.  Tyskerne kom ikke så langt at de fikk plassert en kanon her.  Det sies at skipet som skulle frakte kanonen hit, ble senket.

Man kan se at betongkonstruksjonen følger konturene i landskapet.  Høyest der Dragøya i bakgrunnen kommer inn i siktet.  Lavest der det er fri sikt til havet.  De to pyramideformede elementene på toppen var til feste for kamuflasje.  De innfelte rommene var til å oppbevare ammunisjon i.

Stillingen hadde plass til en stor kanon med lang rekkevidde.  Den skulle kunne skyte lysgranater bak målet for å lyse opp dette i siluett.

Signatur fra krigens dager

I kanonstillingen i post 48 er det en inskripsjon med dato Mai 1943.  Kanskje stillingen ble laget da.  Kan du finne signaturen i terrenget?

 

Hågåsen i 1945

Bildet viser 5 norske soldater som var med i vaktholdet på Hågåsen etter krigen.  Bildet er tatt ved kanonstillingen i post 48.  Bak soldatene ser vi litt av piggtrådsperringene som tyskerne etablerte rundt hele Hågåsen.

Bildet er tatt av Robert Eichinger.  Vår kilde er Kari Nilsen Ulland.

 

Omvisning på Hågåsen

Undertegnede har foretatt en del omvisninger for grupper på Hågåsen.  Post 48 er en fin plass å samle alle for fotografering.  På bildet ser vi ildledersentralen i bakgrunnen.  Kysten på fastlandet strekker seg mot Brufjellet ved Åna-Sira i horisonten.

Post 49 – Optisk avstandsmåler

Like syd for ildledersentralen i post 50 finner vi en betongsøyle inne i et sammenrast rom.  Her stod det en optisk avstandsmåler.

Avstandsmåleren var en meget sterk stereokikkert konstruert som et perioskop.  Den var plassert på den stabile betongsøylen i midten av bildet.  Det var en bygning på muren rundt betongsøylen, og det var plass til 1 person inne i denne bygningen.  Han kunne dreie periskopkikkerten rundt på søylen og lese av grader på en plate under kikkerten.  Ved innstilling av fokus kunne man avlese noen tall inne i kikkerten.  Disse tallene kunne omregnes til avstand, som ble meldt inn til ildledersentralen.

Like syd for ildledersentralen i post 50 finner vi en betongsøyle inne i et sammenrast rom.  Her stod det en optisk avstandsmåler.

Like syd for ildledersentralen i post 50 finner vi en betongsøyle inne i et sammenrast rom. Her stod det en optisk avstandsmåler.

telefonforbindelse mellom den optiske avstandsmåleren og ildledersentralen i telefonkabler gjennom et jernrør

telefonforbindelse mellom den optiske avstandsmåleren og ildledersentralen i telefonkabler gjennom et jernrør

Det var sansynligvis direkte telefonforbindelse mellom den optiske avstandsmåleren og ildledersentralen i telefonkabler gjennom et jernrør som er så vidt synlig utenfor vinduet i ildledersentralens vaktrom.

I ildledersentralen kunne man beregne kanonens innstillinger ved hjelp av et regnebord.  Beskjed om kanonens innstillinger i azimut og elevasjon kunne gis via telefon direkte til kanonfører.

Britiske militære tok med seg avstandsmåleren fra Hågåsen etter krigen.

Avstandsmåler

På Kristansand kanonmuseum ved Møvik fort finnes det utstilt forskjellige utgaver av optiske avstandsmålere.  Vi vet ikke nøyaktig hvilken type som ble brukt på Hågåsen.

Avstandsmåler

Avstandsmåler

Regnebord

På Møvik fort er det også utstilt et regnebord fra 2. verdenskrig.  Det består av et sinnrikt system av linjaler og hjul, og ble benyttet til å beregne innstillinger for kanonene.  Et lignende instrument kan ha vært plassert på Hågåsen i ildledersentralen.  

På Møvik fort er det også utstilt et regnebord fra 2. verdenskrig.

På Møvik fort er det også utstilt et regnebord fra 2. verdenskrig.

Detalj fra regnebordet

Bildet viser en detalj fra regnebordet under punkt 3.

Bildet viser en detalj fra regnebordet under punkt 3.

Bildet viser en detalj fra regnebordet under punkt 3.

Post 50 – Ildledersentralen

Ildledersentralen, eller kommandosentralen, var et senter for kommunikasjon og militære aktiviteter. 

Første etasje var innredet med panel på veggene.  Det stod en koksovn ved nordveggen med pipe opp og ut gjennom nordveggen.  

I dette rommet stod instrumentene som ble benyttet til å beregne kanonenes innstillinger når det gjaldt retning (asimut) og kanonløpets høyde (elevasjon).

Ildledersentralen

Ildledersentralen

Kommunikasjon mellom ildledersentralen og kanonstillingene foregikk over telefonlinjer.  

Man kan se rørene som ledet telefonlinjene ut til kabelgrøftene, og videre til kanonstillingene.

Andre etasje

I vaktrommet, en trapp opp, holdt de tyske soldatene utkikk mot sjøen.  Det var lemmer av jern utenfor vinduene som kunne senkes ned for å beskytte mot angrep.  Hågåskomiteen har satt inn plexiglass i vinduene, og benytter i dag vaktrommet som informasjonssentral.

Informasjonsplakater i ildledersentralen.

Informasjonsplakater i ildledersentralen.

 

 

Konturmaleri

Konturmaleri

Konturmaleri

Inne i ildledersentralens vaktrom har tyskerne malt konturen av landskapet utenfor.  Maleriene viser landskapet fra Lindåsen i syd-øst, Lista i syd og videre mot Dragøy i vest og Brufjellet ved Åna-Sira i nord-vest.

 

Kabelgrøft

Kabelgrøft

Kabelgrøft

Eksempel på kabelgrøft for telefonkablene fra ildledersentralen og ut til kanonstillingene og andre viktige posisjoner på festningsanlegget.

Kanonstilling

Kanonstilling

Kanonstilling

Bildet viser en kanonstilling med markering rundt et rør i senter.  Telefonledningene fra ildledersentralen kom opp i dette røret.

Introduksjon

Informasjon om Hågåsen guide og hvordan den har blitt til.
Hågåskomiteen er et samarbeid mellom Hidra velforening og kystmuseet Fedrenes minne

Hågåskomiteen

Hidra velforening nedsatte våren 2000 en Hågåskomite. Komiteen fikk som oppgave å samle inn opplysninger om det tyske festningsanlegget på Hågåsen.  Området skulle kartlegges og det skulle legges til rette for omvisning og informasjon på området.

Birger opplevde krigsårene som nabo til festningsanlegget og har i ettertid undersøkt mye på anlegget og funksjonen til de forskjelle installasjonene.  Han har plassert ut nummerskilt i terrenget.

John er styreleder ved kystmuseet Fedrenes minne og har tilgang til mye skriftlig informasjon om anlegget.

Nils Olav har stått for skriving og fotografering i kartleggingsarbeidet.

Til komiteen ble valgt: Birger Ulland(til venstre på bildet), John Sigurd Hanssen(i midten) og Nils Olav Vågen(til høyre på bildet).

Omvisning på Hågåsen – Del 1

I 2001 utgav vi en CD-plate med tekst og bilder fra Hågåsen.  CD-platen kan kjøpes på kystmuseet Fedrenes minne.  Den heter Omvisning på Hågåsen – Del 1.

I tillegg trykket vi en folder med kortfattet informasjon om Hågåsen.  Folderen ble ajourført og trykket på nytt i 2013.  Den kalles også for Omvisning på Hågåsen – Del 1.  Folderne kan fåes på butikkene på Hidra,  ved Fedrenes minne og på Kongshamn bryggerestaurant.  Vi deler ut foldere til organiserte omvisninger.  Kongshamn bryggerestaurant organiserer omvisning på Hågåsen for grupper som ønsker det.

Hågåsen guide

Som oppfølging på Omvisning på Hågåsen Del 1 velger vi å legge ut informasjonen fra CD-platen på Internet/web.  Vi utfyller informasjonen med det som er blitt kjent siden 2001, og tar dessuten med noen fler posisjoner enn i Del 1.  Informasjonen på web blir dynamisk og oppdateres fortløpende.

Vi kaller det Hågåsen guide, og formatterer web-sidene sånn at de passer best mulig til å lese på en smart-telefon.

Web-sidene plasseres på www.hidra.no/haagaasen

Vi håper folk får nytte av informasjonen vi legger ut når de besøker Hågåsen.  Hågåsen er et av Hidras mest besøkte turområder.

Vi er takknemlig for innspill og informasjon om tyske festningsanlegg.

Kontakt Hågåskomiteen på epost hidranils@gmail.com eller mobiltelefon 950 82370.

Fakta om Hågåsen

Det tyske festningsanlegget på Hågåsen ved Kirkehamn på Hidra tilhørte Heeres Küsten-Artillerie, dvs. den tyske hærs kystartillerioppsetninger. Batteribesetningen tilhørte fra april 1944 det tyske artilleriregiment nr 978, Artillerigruppe Vanse, HKAA III/978 under major Clemens på Kalleberg fort. Tysk benevnelse: HKB 21/978 Hitterøy.

Anleggsarbeidet startet i april/mai 1941. Anlegget var fortifikatorisk dårlig utbygget, i det alt vesentlig feltmessig. På anlegget var det 16 forlegningsbrakker og 32 andre bygninger. Det var forlegningsplass for cirka 100 mann ved batteriet. Noen tunneler var utsprengt, men antagelig ikke ferdig utbygget (Kilde: Forsvarsmuseet 1983).

 

Bildet viser Hågåsen ved Kirkehamn på Hidra.  Den høyeste toppen på bildet er selve Hågåsen.  Hoveddelen av festningsanlegget ligger på høydedraget sydover.  Fra gammelt av var dette beiteområde og ble kalt Fidjemarka.

Bildet viser Hågåsen ved Kirkehamn på Hidra.  Den høyeste toppen på bildet er selve Hågåsen.  Hoveddelen av festningsanlegget ligger på høydedraget sydover.  Fra gammelt av var dette beiteområde og ble kalt Fidjemarka.

Atlanterhavsvollen

Atlanterhavsvollen, eller The Atlantic Wall, vises i grønt på kartet fra Wikipedia.

Festningsanlegget på Hågåsen var ett av mange lignende festninger som tyskerne bygget i Norge under krigen.  Det var en del av Atlanterhavsvollen (The Atlandtic Wall) som strakte seg fra kysten i Spania til Finnmarkskysten i Norge.

105mm Schneider feltkanoner

Det var 4 stk 105 mm Schneider feltkanoner på Hågåsen.  Dette var de største kanonene der.  Rekkevidden var 16 km.  Til hver av kanonene ble det bygget mannskapsbrakke, ammunisjonslager og tilfluktsrom.  I tillegg til disse kanonene var det luftvernkanoner, andre mindre kanoner og maskingeværstillinger.

På festningsanlegget var det også feltsykehus, verksted, spisebrakke, posthus, og mange andre funksjonelle bygninger som var nødvendige for å drifte anlegget.

Kart

Kart som viser hvor Hågåsen er, og hvordan man kommer til Hågåsen på Hidra.

Hågåsen på Hidra

Hågåsen ligger ved Kirkehamn på Hidra, Flekkefjord kommune – Vest-Agder fylke.

I kjøreveiledningen på Google maps kan du angi ditt utgangspunkt og få Kjøreveiledning til Hågåsen parkeringsplass (Google maps).

Gangveiledning

Gangveiledning fra parkeringsplass til post 50 – ildledersentralen.  Klikk inn i bildet for å se veien markert med blått.  Avstanden er 1.5 km og man må regne ca 20 minutters gangtid med små pauser underveis.   Fra Ildledersentralen er det greit å gå ut til de andre postene vi har beskrevet på denne web-siden.

Festningsanlegget på Hågåsen

På dette kartet fra Statens kartverk er det avmerket hvor vi har plassert ut noen informasjonsplakater.  Blå ring med en «i».

De røde firkantene markerer de fleste brakkeruinene på Hågåsen.  Det finnes flere brakkeruiner på området enn det som er avmerket her.

Nummer på brakkene og andre installasjoner er plassert ut på små skilt i terrenget.  Nummerene samsvarer med nummer på det britiske etterretningskartet som er beskrevet under punkt 4 nedenfor.

Punktene, post 1 til 50, er dessuten beskrevet kortfattet i en liten folder som ble utgitt i 2001 og trykket i nytt opplag i 2013: Omvisning på Hågåsen – Del 1.  Denne fåes på øyas butikker, ved kystmuseet Fedrenes minne eller ved henvendelse til Hågåskomteen.

Britisk etteretningskart over Hågåsen

Dette kartet over Hitterøy er basert på etterretningsrapporter fra XU-agenter på Hågåsen gjennom krigsårene, samt britiske flyfoto.  Til kartet hører det en beskrivelse «Key to Detailed Sketch No. 2.» Dokumentene har Fedrenes minne fått fra Forsvarsmuseet i 1983.  Disse og flere dokumenter er tilgjengelige på CD-plate som vi lanserte i 2001, Omvisning på Hågåsen – del 1.  Kartet og beskrivelsen kan du se på oppslagstavle i post 50 – ildledersentralen.