Utvandring

I dag er Hidra en endestasjon ytterst mot havet i Flekkefjord kommune. Ca. 600 mennesker bor fast på øya, sommerstid er innbyggertallet flerdoblet av faste feriefolk og andre turister. 

Men det har ikke alltid vært slik. Den gang da "riksveien" dvs. sjøveien, gikk langs kysten og Hidra lå midt i leia, var sjøfart og fiske hovednæringsveien. I tillegg kom småbruk og andre næringer som gjorde øya til et levende samfunn. Ved folketellingen i år 1900 hadde øya 1237 innbyggere, i 1950 var antallet redusert til 924. 

Et øyfolk som lever så nær havet, har nok et islett av sjøvann i blodårene. Det var enklere å reise sjøveien til andre land enn å ta turen innover i eget rike, og både inn- og utvandring har vært vanlig opp gjennom tidene. Vi kan jo nevne vikingtiden, dansketiden og ikke minst hollendertiden på syttenhundretallet da unge mennesker av begge kjønn flyttet til og fra Holland, uten at det hadde noen større innvirkning på folketallet. 

Men på slutten av attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundretallet skjedde det store endringer i nærings- og arbeidsliv. Silda, havets sølv, forsvant. Overgangen fra seilskuter til dampskip var vanskelig, rederene var dårlig forberedt, arbeidsløsheten grep om seg. Familiene var barnrike, det var mange munner å mette. Ryktet om gode tider og arbeidsmuligheter på andre siden at Atlanteren spredte seg. Hidrafolk ble grepet av amerikafeberen og utvandret i hopetall. Mange bosatte seg i Brooklyn. En del sjøfolk fortsatte sitt yrke på amerikanske båter, andre jobbet som tømrere, gulvleggere, landbruksarbeidere mv. Noen reiste til vestkysten og fikk arbeid som tømmerhoggere i de store redwoodskogene i California. I de tidligste utvandringsårene var det umulig for mange å besøke gamlelandet, men etter hvert ble det hyppigere trafikk over dammen med de såkalte amerikabåtene, og senere med fly. Utvandringstrafikken pågikk helt frem til nittensekstiårene, da de økonomiske forholdene hjemme ble bedre, og det ble nok arbeid å få. 

Det som kanskje er mindre kjent er at en del utvandrere dro til Australia og New Zeeland. Fra en familie reiste fem menn, to kom tilbake, men tre ble værende "down under". Deres etterkommere har tatt kontakt med sine norske slektninger og gjenforeningen er så vellykket at familiemedlemmer reiser på ferie begge veier.

"Alle" på Hidra har slektninger i USA. God kommunikasjon som internett, rimelige flyreiser mv., gjør at det er blitt enklere å holde kontakt med familien, og svært mange tar seg en tur både over her og over there.